Wenche fra Kongsberg: 6-9 August, Mount Kinabalu - Sabah - Borneo

Jeg tok en langhelg til Kota Kinabalu som ligger i den malaysiske staten Sabah ute på øya Borneo. Flyturen dit tar to timer, så det er greit for en helgetur. Målet for turen var Mount Kinabalu, et fjell på 4095moh.

Jeg dro på tur sammen med tre venninner, Jennie, Kristin og Solveig.

Solveig, Kristin, Jennie og jeg

Mount Kinabalu ligger i Kinabalu Nasjonal Park som er på UNESCO's liste over World Heritage Sites. Fjellet og området rundt er et av verdens viktigste biologiske området i verden med over 4500 plante arter, 326 fugle arter og 100 dyre arter. Den kanskje mest kjente dyrearten er orangutan, vi så ikke noe til den dessverre..

Planen var å gå opp til toppen og ned igjen på en dag. Dette fordi vi ikke hadde klart å bestilt overnatting på Laban Rata, et overnattings sted på 3270moh. Vi ble hentet på hotellet i Kota Kinabalu 6am og det tok nesten 2 timer å kjøre til start stedet for turen. Der skaffet sjåføren oss to guider. Turen startet på 1866moh og det var 6.5km og 1400 høydemeter opp til Laban Rata. Derfra og til toppen er det 2km til og ca 800 høydemeter til. Ettersom vi skulle gå hele turen på en dag hadde vi det travelt. Vi startet i godt driv og alt gikk bra de første 3 timene og 6 km. Men, så kom veggen. Jeg ble plutselig veldig kvalm og klarte bare å gå noen få meter før jeg måtte stoppe. De tre andre jentene hadde gått i forveien, da vi ble enige om at målet var toppen og ingen skulle vente på de som havnet litt bak. Så der gikk jeg med den ene guiden som følge. Til slutt klarte jeg ikke å holde meg mer, jeg lå over en stein og spydde som bare det... med guiden som trøstet meg og strøyk meg på ryggen... ikke akkurat det jeg trengte da. Til slutt, etter å ha brukt 1 time på de siste 500 meterne var jeg på Laban Rata. Der satt de andre og ventet. Det viste seg av etter 11am får en ikke lov til å starte oppstigningen til toppen. Det som var flaks for oss var at de plutselig hadde et ledig dorm for 4 personer. Vi hadde ikke med noe som helst til overnatting, men vi hadde alle et sterkt ønske om å nå toppen, så vi takket ja til rommet. Jeg følte meg nesten som på fjelltur hjemme i Norge, med overnatting på en turisthytte.

Tre slitne jenter på Laben Rata, fv Jennie, meg og Kristin

Utsikt fra Laban Rata og utover

Her er hytta hvor vi fikk et dorm for 4 personer

Oppstigningen til toppen starter hver dag kl 3 am, så etter middag klokka 7pm var det bare å legge seg. Våknet etterhver med dundrende hodepine, stappet i meg to tabletter og sov videre. Turen opp tok 2,5 timer i veldig rolig tempo. Denne gangen gikk det bra med kroppen. Soloppgangen kom litt før seks, og da sto vi masse mennesker som fugler på et fulgeberg og frøs og ventet på at sola skulle komme opp.

Her er vi på toppen av Mount Kinabalu og venter på soloppgang.

Det var veldig kaldt så vi prøver å gi hverandre litt kroppsvarme.

Jennie og jeg på toppen

Toppen av Mount Kinabalu i bakgrunnen, vi er på vei ned.

Slik så det ut der vi gikk.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg kom til toppen, etter den dårlige starten. Og når toppen var nådd var det bare en ting som gjenstod, nedstigningen. Vi gikk da 800m opp for så å gå 2200m ned igjen samme dag. Det kjentes på beina kan du si, hadde store vanskeligheter med å komme meg ut av senga dagen etter, og flere dager i etterkant har jeg knapt kunnet komme meg ned en trapp...